Grønn stær og glaukom

Grønn stær (glaukom): hva det er, symptomer og hvem som er i risikogruppen

Grønn stær, medisinsk kalt glaukom, er en av de vanligste årsakene til irreversibelt synstap på verdensbasis. I Norge anslås det at rundt 70 000 til 100 000 personer har sykdommen, men mange vet ikke om det. Tilstanden kalles gjerne den stille synstyven fordi den i de fleste tilfeller utvikler seg uten merkbare symptomer før synstapet allerede er betydelig.

Hva er grønn stær?

Grønn stær er en gruppe øyesykdommer der synsnerven gradvis skades, som regel som følge av forhøyet trykk inne i øyet. Synsnerven overfører billedinnformasjon fra netthinnen til hjernen. Når den skades, mister man gradvis syn, som regel først i ytterkanten av synsfeltet.

Det finnes flere typer glaukom. Den vanligste er åpenvinklet glaukom, som utvikler seg sakte og smertefritt. Den trangvinklede typen er sjeldnere, men kan gi akutte anfall med sterk smerte, kvalme og raskt synstap og krever øyeblikkelig hjelp.

Hva forårsaker grønn stær?

Det innerste øyet produserer kontinuerlig en klar væske som sirkulerer og dreneres ut gjennom et filtervev i øyets dreneringsvinkel. Dersom dette filtervevet ikke fungerer optimalt, stiger trykket inne i øyet. Over tid kan dette forhøyede trykket skade synsnerven.

Det er viktig å vite at grønn stær kan forekomme selv uten forhøyet øyetrykk, noe som kalles normaltrykksglaukom. Her er trolig nedsatt blodtilstrømning til synsnerven medvirkende årsak.

Hvem er i risikogruppen?

Grønn stær er vanligere jo eldre man er, men det er ikke en aldersdom alle får. Følgende faktorer øker risikoen:

• Alder over 60 år

• Familiehistorie med grønn stær, sykdommen er i stor grad arvelig

• Forhøyet øyetrykk

• Sterk nærsynethet

• Diabetes og kardiovaskulære sykdommer

• Tidligere øyeskader

• Afrikansk eller latinamerikansk etnisitet, risikogrupper med økt forekomst

Dersom en av foreldrene dine har hatt grønn stær, er risikoen for at du selv utvikler sykdommen 4 til 10 ganger høyere enn normalt. Det er et godt argument for regelmessige øyeundersøkelser.

Symptomer på grønn stær

Det er nettopp fraværet av symptomer som gjør grønn stær så farlig. Den vanlige åpenvinklede formen gir ingen smerter og ingen synlige tegn i tidlige og midtre stadier. Det første mange merker er at de mister syn i ytterkantene av synsfeltet, men hjernen er flink til å fylle inn det som mangler, og mange legger ikke merke til dette før synstapet er betydelig.

Ved trangvinklet glaukom kan et akutt anfall gi sterk hodepine, kvalme, tåkesyn og smerter bak øyet. Dette er en øyeblikkelig hjelp-situasjon.

Kan grønn stær forebygges?

Selve sykdommen kan ikke alltid forebygges, men synstapet kan forebygges dersom sykdommen oppdages tidlig. Det finnes ingen hjemmetest. Den eneste måten å oppdage glaukom på er gjennom en undersøkelse hos øyelege der øyetrykket måles, synsnerven vurderes og synsfeltet kartlegges.

Alle over 50 år, og yngre dersom det er arvelighet i familien, bør ha jevnlige øyeundersøkelser for å fange opp grønn stær i tide.

Har du risikofaktorer for grønn stær? Bestill en undersøkelse hos EVILA Øyelegesenter i Oslo eller Trondheim.

Les mer om grønn stær-behandling og oppfølging hos EVILA her.

Ofte stilte spørsmål

Er grønn stær arvelig?

Ja, grønn stær har en sterk genetisk komponent. Har du nær familie med glaukom, er risikoen din markant høyere enn gjennomsnittet. Regelmessige kontroller er spesielt viktige for deg.

Kan grønn stær behandles?

Synstapet som allerede er oppstått kan ikke reverseres, men videre skade kan i de fleste tilfeller stoppes eller bremses betydelig med riktig behandling. Behandlingen starter oftest med øyedråper, og laser eller kirurgi kan være aktuelt dersom dråper ikke er tilstrekkelig.

Hva er forskjellen på grønn stær og grå stær?

Grønn stær er skade på synsnerven, oftest som følge av forhøyet øyetrykk. Grå stær er uklar linse. De er to helt ulike sykdommer med ulik årsak og behandling, men begge kan forekomme hos samme person.

Kan man merke at øyetrykket er høyt?

Vanligvis ikke. Forhøyet øyetrykk gir i de aller fleste tilfeller ingen subjektive symptomer og oppdages kun ved undersøkelse. Det er en av grunnene til at regelmessige øyeundersøkelser er så viktige.